Taterstua på Nedbergkollen

Taterstua på Gamleveien mellom Mjøndalen og Vestfossen, Nedbergkollen var en boplass, der det også var mange i familien av de reisende som overnattet. De som bodde der var også av taterslekt.

Den hvitmalte, nedslitte, skakke stua sto omtrent rett ved et veikryss. Huset hadde et rom pluss et lite kjøkken, med en liten svart ovn i kjøkknet, der en liten klesnor var hengt opp over ovnen til og tørke klærne sine på.

Mange av de reisende var på besøk og overnattet i noen dager der. Men av de som bodde der var det hjerterommet og gjestfriheten desto større, og de følgene som kom midtvinters tok til takke med litt sterk kaffe og litt mat og kanskje en halm madrass på gulvet. Sengetøy hadde de med seg i kjerra, for å bruke andres sengetøy kunne føre til smittsomme sykdommer, og det var disse veldig redd de skulle bli rammet av.

Det fortelles at ”hver gang de hadde overnattningsgjester, kunne bygdefolket høre sang og musikk fra stua og kaffilukta lå som en svale over den lille stua.” Det var som oftes to til tre døgn før de dro videre på sine reiser. De fleste reiste videre til Flesberg, Rødberg, Nummedal ellers Valdres .

Nå er huset revet, bare grunnmuren står igjen.

Barneskrik på Daler

Det snakkes om skogens stillhet, men liv oppstår og leves der inn, og hvordan kan liv finne sted uten bevegelse, uten lyd? De som har vært der holder pusten, venter... Der er lyden igjen, sterkere nå. Kommer det noen på stien? Men det kommer ingen på stien, lyden stilner.

Nedenfor grustakene på Ryggkollen i Nedre Eiker lå det en skarp sving, rett før jernbaneovergangen. Her var det lett og gjemme seg bort. Leirstedet var omringet var grønn granskog, slik at ikke familiene fikk så mye innsyn, cirka 3-400 meter til hovedveien.

Det fortelles at sletta har vært i bruk helt opptil 1960-65. Som oftest var det tre–fire familier av gangen som slo seg ned der.Det kan fortelles fra denne leirplassen at ”her kom myndighetene, i de svarte bilene sine og hentet taterunger med tvang, noen slapp unna nå de rømte til skogs."

Derfor kan en gå inn og kjenne at det er både mystikk og mye vondt som har hendt her. De som ferdes her, de sier at de kan høre barneskrik inne på dette skogholtet fremdeles.