I de indre strøk av landet reiste familiene om sommeren med hest og vogn. Ofte kunne flere familier reise i følge. Hesten var utsmykket med fint seletøy med nysølvbeslag. Vognene var stort sett høye, med to hjul og sete i midten med polstrede armlener for voksne. Denne type vogn ble kalt” gigg” eller karjol, men hadde de en mindre kjerre ble den kalt “rulla”.
Om vinteren brukte de reisende hest og slede. Det kunne være en spissslede, med ett sete, men også breislede med to seter ble brukt. Tykketepper og skinnfeller måtte det ha med får kulda.
Barna og reiseutstyret, og en strisekk med høy til hesten og salgsvarene sine var alltid med i vogna. Vannbøtta av sink hang alltid bakerst på vogna.
De fleste følgene av reisende hadde en elghund, som var flink til å vasle om noen ubjudene gjester kom inn i leirene. Barna hadde alltid et godt forhold til hunden og passet godt på den, den ble stelt og koset med.
Om vinteren brukte de reisende hest og slede. Det kunne være en spissslede, med ett sete, men også breislede med to seter ble brukt. Tykketepper og skinnfeller måtte det ha med får kulda.
Barna og reiseutstyret, og en strisekk med høy til hesten og salgsvarene sine var alltid med i vogna. Vannbøtta av sink hang alltid bakerst på vogna.
De fleste følgene av reisende hadde en elghund, som var flink til å vasle om noen ubjudene gjester kom inn i leirene. Barna hadde alltid et godt forhold til hunden og passet godt på den, den ble stelt og koset med.
Illustrasjon av Torill Marø Henrichsen i boka "Vesle-Hjalmar og kilden" av Britt Karin Larsen og Liv Borge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar