Det snakkes om skogens stillhet, men liv oppstår og leves der inn, og hvordan kan liv finne sted uten bevegelse, uten lyd? De som har vært der holder pusten, venter... Der er lyden igjen, sterkere nå. Kommer det noen på stien? Men det kommer ingen på stien, lyden stilner.
Nedenfor grustakene på Ryggkollen i Nedre Eiker lå det en skarp sving, rett før jernbaneovergangen. Her var det lett og gjemme seg bort. Leirstedet var omringet var grønn granskog, slik at ikke familiene fikk så mye innsyn, cirka 3-400 meter til hovedveien.
Det fortelles at sletta har vært i bruk helt opptil 1960-65. Som oftest var det tre–fire familier av gangen som slo seg ned der.Det kan fortelles fra denne leirplassen at ”her kom myndighetene, i de svarte bilene sine og hentet taterunger med tvang, noen slapp unna nå de rømte til skogs."
Derfor kan en gå inn og kjenne at det er både mystikk og mye vondt som har hendt her. De som ferdes her, de sier at de kan høre barneskrik inne på dette skogholtet fremdeles.
Nedenfor grustakene på Ryggkollen i Nedre Eiker lå det en skarp sving, rett før jernbaneovergangen. Her var det lett og gjemme seg bort. Leirstedet var omringet var grønn granskog, slik at ikke familiene fikk så mye innsyn, cirka 3-400 meter til hovedveien.
Det fortelles at sletta har vært i bruk helt opptil 1960-65. Som oftest var det tre–fire familier av gangen som slo seg ned der.Det kan fortelles fra denne leirplassen at ”her kom myndighetene, i de svarte bilene sine og hentet taterunger med tvang, noen slapp unna nå de rømte til skogs."
Derfor kan en gå inn og kjenne at det er både mystikk og mye vondt som har hendt her. De som ferdes her, de sier at de kan høre barneskrik inne på dette skogholtet fremdeles.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar