Skysstasjonene var sentra for samferdselen på bygdene, og staten gav penger til disse. Det måtte til alle tider vere et husrom og stall til hestene. Tallet på hester varierte mellom tre til åtte av gangen. Både kusk og hest skulle være klar til å rykke ut til alle tider på kort varsel. På sommerføre var det å bruke trille, eller karjol til finbruk, på vinterstid slede .
Skysstasjonene hadde pålegg om at farande folk måtte få husrom selv om det kunne være dårlig med betaling.
Den første skysstasjonen i Hemstdal var Ålrust, som lå langs den gamle ferdselsveien gjennom Hemsedal, litt lenger oppe i dalsiden enn dagens hovedvei. Skysstasjonen her var første stopp enten en kom Hallingdal sørfra eller over Golsfjellet fra Valdres. I 1843 og den ble flyttet til Medgarden i Eikre, rett ved grensa til Gol kommune. Da den ny veien mellom Robru og Ulsåk var ferdig i 1878, kom disse grendene i bakevja, og Granheim skystasjon ved Kleven overtok deres rolle.
Neste skysstasjon på veien vestover var på Øvre Tuv. Den ble startet i 1852, men flyttet seinere til nabogården Fausko. I 1860 skrev en gjest om oppholdet her: “Frua som serverte oss var godmodig og kanskje til og med vakker om ein berre hadde kunna sjå huda hennar slik ho eigentleg var frå naturen si side. Men heile dama var full av smuss og skilt og minte om ein hottentott. Berre under augene kunne ein sjå hudfarga hennar, for der hadde tårene frå all røyken vaska vekk skorpa som kroppen elles var dekt med. Ei slik “Spartanarinne”kom me ikkje over nokon stad elles i Norge.” (Ziegler, 1860).
Seinere var denne skysstasjonen ofte på flyttefot. Vestre Tuv overtok en stund, så ble det Bruvoll, der Hemsedal Hotell ligger nå, i noen år før Skogstad overtok. Skogstad var det første hotellet i Hemsedal, bygd i staselig sveiserstil og åpnet i 1905 med seks gjester.
Siste stopp for en krysset fjellene som skiller Hemsedal fra Lærdal, var skysstaasjonen Bjøberg, som ble anlagt alt i 1844. Det var en viktig og etter hvert en fin skysstasjon. Hemsedal var nok et u-land, med u-lands priser. Da han kom med regningen, viste Knut på Bjøberg til staten si prisliste som hang på veggen - vi kunne selv se hva det ville koste;
Overnatting for “simple folk” - 1 pence
Rom uten oppvarming - 6 pence
Rom med oppvarming og lys - 10 pence
Brød, smør og egg - 3 1/2 pence
Frukost med varm mat - 9 pence
Middag - 1 shilling
Kveldsmat - 9 pence
Ein kopp med te eller kaffe 2 1/2 pence
Ei flaske London Stout - 2 shilling
Ditto sherry - 2 shilling
Ditto port - 3 shilling
For og stall for hest, pr.dag - 5 1/2 pence
Til slutt kom verten med regningen- en latterlig lav priser. Men ikke alle engelskmenn er så heldig at de får betale i samsvar med prislista. Som regel blir det krevd mye mer, de måtte betale “engelske priser”. Det var bare får “snobbere”. “Dottera på Bjøberg hjepte til med beringa. Ho flaug av garde berrhovda med det gule håret flagrande i vinden og såg ikkje ut til å bry seg meir med den bitre kulda enn det bleikna dyrehovudet med gevir som var spikra fast over stalldøra”.
Kilde:
Arnold, 1872
Skysstasjonene hadde pålegg om at farande folk måtte få husrom selv om det kunne være dårlig med betaling.
Den første skysstasjonen i Hemstdal var Ålrust, som lå langs den gamle ferdselsveien gjennom Hemsedal, litt lenger oppe i dalsiden enn dagens hovedvei. Skysstasjonen her var første stopp enten en kom Hallingdal sørfra eller over Golsfjellet fra Valdres. I 1843 og den ble flyttet til Medgarden i Eikre, rett ved grensa til Gol kommune. Da den ny veien mellom Robru og Ulsåk var ferdig i 1878, kom disse grendene i bakevja, og Granheim skystasjon ved Kleven overtok deres rolle.
Neste skysstasjon på veien vestover var på Øvre Tuv. Den ble startet i 1852, men flyttet seinere til nabogården Fausko. I 1860 skrev en gjest om oppholdet her: “Frua som serverte oss var godmodig og kanskje til og med vakker om ein berre hadde kunna sjå huda hennar slik ho eigentleg var frå naturen si side. Men heile dama var full av smuss og skilt og minte om ein hottentott. Berre under augene kunne ein sjå hudfarga hennar, for der hadde tårene frå all røyken vaska vekk skorpa som kroppen elles var dekt med. Ei slik “Spartanarinne”kom me ikkje over nokon stad elles i Norge.” (Ziegler, 1860).
Seinere var denne skysstasjonen ofte på flyttefot. Vestre Tuv overtok en stund, så ble det Bruvoll, der Hemsedal Hotell ligger nå, i noen år før Skogstad overtok. Skogstad var det første hotellet i Hemsedal, bygd i staselig sveiserstil og åpnet i 1905 med seks gjester.
Siste stopp for en krysset fjellene som skiller Hemsedal fra Lærdal, var skysstaasjonen Bjøberg, som ble anlagt alt i 1844. Det var en viktig og etter hvert en fin skysstasjon. Hemsedal var nok et u-land, med u-lands priser. Da han kom med regningen, viste Knut på Bjøberg til staten si prisliste som hang på veggen - vi kunne selv se hva det ville koste;
Overnatting for “simple folk” - 1 pence
Rom uten oppvarming - 6 pence
Rom med oppvarming og lys - 10 pence
Brød, smør og egg - 3 1/2 pence
Frukost med varm mat - 9 pence
Middag - 1 shilling
Kveldsmat - 9 pence
Ein kopp med te eller kaffe 2 1/2 pence
Ei flaske London Stout - 2 shilling
Ditto sherry - 2 shilling
Ditto port - 3 shilling
For og stall for hest, pr.dag - 5 1/2 pence
Til slutt kom verten med regningen- en latterlig lav priser. Men ikke alle engelskmenn er så heldig at de får betale i samsvar med prislista. Som regel blir det krevd mye mer, de måtte betale “engelske priser”. Det var bare får “snobbere”. “Dottera på Bjøberg hjepte til med beringa. Ho flaug av garde berrhovda med det gule håret flagrande i vinden og såg ikkje ut til å bry seg meir med den bitre kulda enn det bleikna dyrehovudet med gevir som var spikra fast over stalldøra”.
Kilde:
Arnold, 1872
