Prosjektet får støtte fra Buskerud fylkeskommune

"Kulturminner bevart etter minoritetene i samfunnet vårt er lite påaktet. Det er imidlertid viktig å få kartlagt denne typen kulturminner knyttet til alle samfunnslag, folkegrupper og næringsveier i landet. Minoritetenes kulturminner er ikke kartlagt i Buskerud. Det er behov for denne typen kartlegging. Søker har gjennom sitt tidligere arbeid for lokalhistorie og lokalt kulturminnevern vist gjennomføringsevne og levert godt arbeid. Resultatene av dette kartleggingsarbeidet vil kunne benyttes som et ledd i arbeidet mot et av de nasjonale resultatmålene som er å gjøre fredningslisten mer representativ."

Dette er noe av det som utviklingssjefen i Buskerud fylkeskommune, Kjersti Bærug Hulbakk, skriver som begrunnelse for at fylket bør støtte prosjektet "De reisende i Buskerud". De folkevalgte i fylkestinget var enige, og på et møte 1/6-2011 ble det vedtatt å bevilge 100.000 kroner til gjennomføring av prosjektet. Dermed er vi et langt stykke videre mot å fullfinansiere dette.

Prosjektet har også søkt de enkelte kommunene i Buskerud om støtte, og så langt har vi fått positive svar fra Nore og Uvdal, Øvre Eiker og Flå.

Hesten og hunden var taternes følgesvenner

I de indre strøk av landet reiste familiene om sommeren med hest og vogn. Ofte kunne flere familier reise i følge. Hesten var utsmykket med fint seletøy med nysølvbeslag. Vognene var stort sett høye, med to hjul og sete i midten med polstrede armlener for voksne. Denne type vogn ble kalt” gigg” eller karjol, men hadde de en mindre kjerre ble den kalt “rulla”.

Om vinteren brukte de reisende hest og slede. Det kunne være en spissslede, med ett sete, men også breislede med to seter ble brukt. Tykketepper og skinnfeller måtte det ha med får kulda.

Barna og reiseutstyret, og en strisekk med høy til hesten og salgsvarene sine var alltid med i vogna. Vannbøtta av sink hang alltid bakerst på vogna.

De fleste følgene av reisende hadde en elghund, som var flink til å vasle om noen ubjudene gjester kom inn i leirene. Barna hadde alltid et godt forhold til hunden og passet godt på den, den ble stelt og koset med.

Illustrasjon av Torill Marø Henrichsen i boka "Vesle-Hjalmar og kilden" av Britt Karin Larsen og Liv Borge.

Elias Andersen og Elevine Fredriksdatter

Elias Andersen var født i Høland 17.februar 1894. Han var hjemmedøpt samme sted 6.april 1894 og ble konfirmert på Modum i 1908. 12.oktober 1940 ble han gift med Klara Elevine Fredriksen. Han døde i Tønsberg 7.januar 1975.

Foreldrene til Elias hete Alfred Eriksen eller Andersen, men brukt også etternavnet Oter. Han var født 27.oktober 1851 og ble gift 17.juni 1906 på Modum. Av yrke var han blikkenslager og hestehandler. Han døde 4.august 1922 i Drammen Konen hans var Elise Mathilde Karlsdatter, født 19.september 1867 i Horten og død 30.august 1910. Alfred Eriksens foreldre var Anders Eriksen og Marie Jensdatter. Han arbeidet som skomaker. Elise Mathildes foreldre var var Karl Sørvin Eliassen og hans kone Berthe Dorthea Syvertsdatter.

Alfred og Elise var stadig på reisefot. Rutene de fulgte var Modum, Hadland, Vestfold, Telemark, Numedal og Sogn.


Elias' søsken var:

• Artur Andersen, født på Hadland 1886. Han bodde på Borgenhaugen i Sarpsborg.
• Anton Andersen, født i Vivestad i Ramnes, Vestfold 9.oktober 1890. Døde i Høland 18.nov 1966.
• Fritjof Andersen, født i Sogn 1892 bodde på Ise og skal ha hatt flere barn.
• Ingvald Andersen, født i Telemark.
  
  Klara Elevine Fredriksen var født på Øvre Eiker 22.september 1895 og ble døpt 6.oktober samme år. Hun ble konfirmert på Øvre Eiker i 1909. Hennes far var Fredrik Fredriksen, født på Semsmoen 16.august 1848, på en gård som slekten eide i flere generasjoner. Hans yrke var jorddagsarbeider med kjøring. Han kom fra Hartmann-slekten på farssiden, og på morssiden var han av Palm-slekten. Disse taterslektene var av stor vandriar fra Sverige og Finland. Klaras mor het Marie Magdalena Eliasdatter Palm og var født i 1855. Hun var søskenbarn til Fredrik Fredriksen, som hun ble gift med.
  
  Foreldrene til Elevine, Fredrik Fredriksen og Maria Magdalena, Var mer fastboende, men var også ute på små reiser, blant annet i Numedal og Valdres.
  
  Klara Elevinea søsken var:
• Magnus Fredriksen, bosted Myreneje, Øvre Eiker
• Laurits Fredriksen
• Vilhem Fredriksen, født 17.mai 1893 på Semsmoen, Øvre Eiker
  
  Elias ble satt bort som liten hos en pølsemaker som gjerne ville at Elias skulle gå i læra hos han. Men han likte ikke dette mye, så han rømmet derifra. Da han ble voksen arbeidet han blant annet som gruveslusk og rallar. Han og Klara Elevine var bosatt på Ås i 1932-33, men er i august 1933 kommet til Nesbyen. På 1940-tallet bodde de på Lørenskog. I Tønsberg bodde de siste årene av sitt liv.