I 1732 ga Håvel Olson skjøtet på Treverket til Åsmund Ivarson for 250 rdlr. Men han tok unna en fjerdepart av garden. Og det tok han til eget bruk Haugen og Staka. Håvel hadde nok bygd opp dette bruket noen år før, nok da han flyttet fra Treverket, før 1727. Haugen ligger sørafor Treverket og er opprinnelig en del av Treverket.
Håvel Olson søre Hesla- Treverket (1675-1745), gift omkring 1716-17 med Kari Ivarsdatter Dokken (1699-1742). De hadde kongelig løyve til å gifte seg, den 4.sept.1716. De fikk 7 barn.
I 1716 ble Håvel Olson Treverket og Kari Ivarsdatter, bøtelagt for leiermål i “forbudne legg” - de var skylde i trea ledd, men hadde søkt Kongen om løyve til å gifte seg. Slektskapen vitnet får dem.
Håvel ble kalt på folkemunne Bergjis-Haugen, nok etter at han giftet seg opp igjen med enka i Bergji. Han skulle være uvanlig kraftig, en egenskap som også har synes seg av flere av etterkommere hans. En gang han var sjuk og sengeliggende, kom det en kranglefant inn i stua der han lå (på Haugji eller i Bergji). Folkene der hadde mer enn nok med å holde styr på denne krangleelka:” Å hente meen hit ska e kreiste n lite e`”. Men han var til vanlig en stillferdig kar. Han dro inn i huset inn avlinger og alt slags folk, og mange skulle ha hestehjelp i bygda. Han likte ikke at folk skrøt av han at han var svine sterk, som han var. Han tenkte slik at sånn var det bare og skulle være. Han arbeidet veldig hardt.
I 1745 var det holdt skiftet etter Håvel og Kari. Det ble registert løsøre: 2 gl. Hollanske gryter, 1 hoggøks, 2 bøtter med lokk, 1 kinne, 1 kiste uten jern, 1 vass-sår, 1 sørpebøtte, 1 vevrei, 2 mjølkeringer, 1 matfat, 1 balsefjøl og kjevle, 1 øltømme, 1 embar, 1 lita håndkvern, 1 knatrog, 1 hovtang og 2 vannbøtter.
Videre i gjennom tiden har det vært flere eierforhold. Men de fleste årene har Haugen slekten bodd der og de har mange etterkommere. Det livnæret seg på kyr, småkyr og dyrka mark med havre og bygg. Han ene av dem var lærer og det bør nevnes at en av dem var svært flink til og rosemale skatoll og andre ting.
Dette er en boplass som det har vært tater-følger som har overnattet å fått mat og losji får natten.
Selve husmannplassen har vært en boplass for Haugen-familen, som kom opprinnelig fra Setersdalen som valgte å bosette seg her.
En liten stue og et lite uthus. Bygningene står der fremdeles. Det er en solrik plass med unik utsikt til bygda. Det vites ikke om det er etterkommere av denne slekten som bor der i dag.
Håvel Olson søre Hesla- Treverket (1675-1745), gift omkring 1716-17 med Kari Ivarsdatter Dokken (1699-1742). De hadde kongelig løyve til å gifte seg, den 4.sept.1716. De fikk 7 barn.
I 1716 ble Håvel Olson Treverket og Kari Ivarsdatter, bøtelagt for leiermål i “forbudne legg” - de var skylde i trea ledd, men hadde søkt Kongen om løyve til å gifte seg. Slektskapen vitnet får dem.
Håvel ble kalt på folkemunne Bergjis-Haugen, nok etter at han giftet seg opp igjen med enka i Bergji. Han skulle være uvanlig kraftig, en egenskap som også har synes seg av flere av etterkommere hans. En gang han var sjuk og sengeliggende, kom det en kranglefant inn i stua der han lå (på Haugji eller i Bergji). Folkene der hadde mer enn nok med å holde styr på denne krangleelka:” Å hente meen hit ska e kreiste n lite e`”. Men han var til vanlig en stillferdig kar. Han dro inn i huset inn avlinger og alt slags folk, og mange skulle ha hestehjelp i bygda. Han likte ikke at folk skrøt av han at han var svine sterk, som han var. Han tenkte slik at sånn var det bare og skulle være. Han arbeidet veldig hardt.
I 1745 var det holdt skiftet etter Håvel og Kari. Det ble registert løsøre: 2 gl. Hollanske gryter, 1 hoggøks, 2 bøtter med lokk, 1 kinne, 1 kiste uten jern, 1 vass-sår, 1 sørpebøtte, 1 vevrei, 2 mjølkeringer, 1 matfat, 1 balsefjøl og kjevle, 1 øltømme, 1 embar, 1 lita håndkvern, 1 knatrog, 1 hovtang og 2 vannbøtter.
Videre i gjennom tiden har det vært flere eierforhold. Men de fleste årene har Haugen slekten bodd der og de har mange etterkommere. Det livnæret seg på kyr, småkyr og dyrka mark med havre og bygg. Han ene av dem var lærer og det bør nevnes at en av dem var svært flink til og rosemale skatoll og andre ting.
Dette er en boplass som det har vært tater-følger som har overnattet å fått mat og losji får natten.
Selve husmannplassen har vært en boplass for Haugen-familen, som kom opprinnelig fra Setersdalen som valgte å bosette seg her.
En liten stue og et lite uthus. Bygningene står der fremdeles. Det er en solrik plass med unik utsikt til bygda. Det vites ikke om det er etterkommere av denne slekten som bor der i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar