Foreningen “Kristelig forening til selvhjælp for forkomne” hadde vært svært så dyktige og de hadde greid å samle inn ca. 20.000 kroner til det formål å bygge en arbeidskoloni for “geseller og enslige mænd”.Foreningen midler ble overdratt til “ Foreningen til motarbeidelse av omstreifervæsenet” som forsatte den store innsamlingen av midler.
Om våren 1910 ble gården Bergfløtt i Lier kjøpt. Gården var på 202mål innmark, hvorav 140 mål var dyrket. Til gården hørte også 150 mål skog og en have på 10 mål med frukttrær. Gården hadde en besetning på om lag 20 kyr, 1okse , 9 ungfe, 1 årsgammel fole og 2 hester. For hele gården, samt aktier i meieri og torvstrøfabrikken, betalte foreningen 41 150, kr. Deretter gikk de straks i gang med planlegging av byggearbeidet. Det ble oppført en hovedbygning med to store fløybygninger i 2 etasjer. Hovedhuset innholdt 33 smårom til benyttelse av klienter. Da byggeprosjektet var ferdig , var pantegjelden på ca 28 000 kroner.
Søndag 22. oktober 1911 ble kolonien åpnet. Lier ordfører, hr. oberstløitnant Hofgaard, ønsket kolonien velkommen til Lier og ….”haapende, at mangen vandringsmand her maatte finde et hjem og forstaa, hvor godt et saadant er”. Ordførerens tale illustrerte på ingen måte den stemning som rådet i Lier. Uviljen og misnøyen var stor over at en slik koloni var blitt lagt der, spesielt av de nærmeste naboene.
Arbeidskolonien på bergfløtt var ikke beregnet på de reisende. Kolonien var anlagt for “geseller og enslige vandringsmænn”. Disse utgjorde en stor og voksende gruppe i Norge, noe som hang mye sammen med den sosiale utviklingen, og spesielt arbeidsledigheten på landsbygda og i byene i 1920-30 årene.
Den 22.oktober 1921 kunne Bergfløtt feire 10- års jublilum.Bestyrer Laurits Grytten, som hadde ledet arbeidet på Bergfløtt, kunne fortelle at 301 menn var blitt klienter. Av disse ca 2/3 at de kom fra( Kristiania)Oslo. De forskjelligste samfunnslag og yrker var representert. Det kom alle “frivillig”, men de forpliktet seg til et opphold på minst 4 måneder.
Alle klientene måtte arbeide med gårdsarbeid, og forskjellige slags håndverk.Det var bygd et snekkerverksted, skomakerverksted, malerverksted, børstebinderi , m.m. Men i 1918 kom spanskesyken hjemsøkt på Bergfløtt flere ganger, men ikke i særlig alvorlig grad. I 1920 var det to dødsfall av lungebetennelse.De 10 første årene ble, som nevnt fra før, 301 forskjellige personer. 199 var der en gang, 36 var der to ganger, 18 tre, 9 fire, 15 fem, 6 seks, 2 syv, 5 åtte, 4 ni, 1 ti, 1 elleve, 2 tolv og 3 personer var der hele femten ganger. I alt var det 652 opptagelser av klienter.
Av disse oppgav 408 personer å komme fra (Kristiania) Oslo, 50 fra Drammen og 194 fra landet forøvrig.Av de 301 personene oppgav 90 å være løsarbeidere, 32 snekkerkyndige, 24 sjømenn, 21 skomakere, 17 malere, 15 gårdbrukerarbeidere, 11 anleggsarbeidere, 10 husdyrrøktere,6 smeder, 5 bakere, 5 støpere, 5 tømmermenn, 4 sagbruksarbeidere, 5 murere, 3 sadelmakere, 3 blikkenslagere, 2 garveriarbeidere, 1 kontormann, 2 bryggearbeidere, 2 bokbinder, 2 slaktevenner, 1 sykepleier, 1 tapetserer,1 kurvmaker, 1 skuespiller, 1 hermetikkarbeider, 1 kelner,1 underoffiser, 1 gullsmed, 1 ingeniør og 1 dreier. 26 klienter på Bergfjøtt var løsgjengere og hadde tidligere ikke hatt arbeid. Alderen varierte mellom 15 og 78 år.
Kilde:
Carlsen, I.B.: “Foreningen til motarbeidelsen av omstreifervæsenet”, 1918-1921, s. 28-30.
Om våren 1910 ble gården Bergfløtt i Lier kjøpt. Gården var på 202mål innmark, hvorav 140 mål var dyrket. Til gården hørte også 150 mål skog og en have på 10 mål med frukttrær. Gården hadde en besetning på om lag 20 kyr, 1okse , 9 ungfe, 1 årsgammel fole og 2 hester. For hele gården, samt aktier i meieri og torvstrøfabrikken, betalte foreningen 41 150, kr. Deretter gikk de straks i gang med planlegging av byggearbeidet. Det ble oppført en hovedbygning med to store fløybygninger i 2 etasjer. Hovedhuset innholdt 33 smårom til benyttelse av klienter. Da byggeprosjektet var ferdig , var pantegjelden på ca 28 000 kroner.
Søndag 22. oktober 1911 ble kolonien åpnet. Lier ordfører, hr. oberstløitnant Hofgaard, ønsket kolonien velkommen til Lier og ….”haapende, at mangen vandringsmand her maatte finde et hjem og forstaa, hvor godt et saadant er”. Ordførerens tale illustrerte på ingen måte den stemning som rådet i Lier. Uviljen og misnøyen var stor over at en slik koloni var blitt lagt der, spesielt av de nærmeste naboene.
Arbeidskolonien på bergfløtt var ikke beregnet på de reisende. Kolonien var anlagt for “geseller og enslige vandringsmænn”. Disse utgjorde en stor og voksende gruppe i Norge, noe som hang mye sammen med den sosiale utviklingen, og spesielt arbeidsledigheten på landsbygda og i byene i 1920-30 årene.
Den 22.oktober 1921 kunne Bergfløtt feire 10- års jublilum.Bestyrer Laurits Grytten, som hadde ledet arbeidet på Bergfløtt, kunne fortelle at 301 menn var blitt klienter. Av disse ca 2/3 at de kom fra( Kristiania)Oslo. De forskjelligste samfunnslag og yrker var representert. Det kom alle “frivillig”, men de forpliktet seg til et opphold på minst 4 måneder.
Alle klientene måtte arbeide med gårdsarbeid, og forskjellige slags håndverk.Det var bygd et snekkerverksted, skomakerverksted, malerverksted, børstebinderi , m.m. Men i 1918 kom spanskesyken hjemsøkt på Bergfløtt flere ganger, men ikke i særlig alvorlig grad. I 1920 var det to dødsfall av lungebetennelse.De 10 første årene ble, som nevnt fra før, 301 forskjellige personer. 199 var der en gang, 36 var der to ganger, 18 tre, 9 fire, 15 fem, 6 seks, 2 syv, 5 åtte, 4 ni, 1 ti, 1 elleve, 2 tolv og 3 personer var der hele femten ganger. I alt var det 652 opptagelser av klienter.
Av disse oppgav 408 personer å komme fra (Kristiania) Oslo, 50 fra Drammen og 194 fra landet forøvrig.Av de 301 personene oppgav 90 å være løsarbeidere, 32 snekkerkyndige, 24 sjømenn, 21 skomakere, 17 malere, 15 gårdbrukerarbeidere, 11 anleggsarbeidere, 10 husdyrrøktere,6 smeder, 5 bakere, 5 støpere, 5 tømmermenn, 4 sagbruksarbeidere, 5 murere, 3 sadelmakere, 3 blikkenslagere, 2 garveriarbeidere, 1 kontormann, 2 bryggearbeidere, 2 bokbinder, 2 slaktevenner, 1 sykepleier, 1 tapetserer,1 kurvmaker, 1 skuespiller, 1 hermetikkarbeider, 1 kelner,1 underoffiser, 1 gullsmed, 1 ingeniør og 1 dreier. 26 klienter på Bergfjøtt var løsgjengere og hadde tidligere ikke hatt arbeid. Alderen varierte mellom 15 og 78 år.
Kilde:
Carlsen, I.B.: “Foreningen til motarbeidelsen av omstreifervæsenet”, 1918-1921, s. 28-30.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar